|
En engelsk
springer spaniel er forholdsvis langbent sammenlignet med andre
spaniels. Den er en støtende og apporterende fuglehund, som skal
arbeide innenfor skuddhold (30 meter), og ha god kontakt med
fører. Den er en allsidig, arbeidsvillig, livlig og sosial hund
uten sterkt forsvar.
Den skal
kunne jobbe i tett vegetasjon og i vann, den må være dyktig til
å følge spor og den må apportere både fugl og hårvilt med myk
munn. En springer skal ikke være skuddberørt.
Springeren har fått sitt rasepreg ut fra det formålet den ble
oppdrettet til.
Fargen er
hvit med svarte eller leverbrune tegninger. I tillegg kan begge
disse variantene ha tan-tegniner. Standarden sier ikke noe om
forholdet mellom hvit og farget pels. Den korrekte
springerpelsen består av glatte dekkhår, og kort myk underull.
Springerpelsen krever regelmessig pelsstel. Pelsen på hals,
ører, poter og rundt endetarm skal trimmes. I tillegg bør man
nappe bort død pels, slik at den glinsende vakre springerpelsen
kommer til sin rett.
Springeren er en allround
hund som man kan bruke til det meste av hundearbeid.
Blodsporprøve:
Er første del av godkjenningen for å bli ettersøkshund.
Hundene må gå et 12 timer gammelt spor lagt med blod. Sporet vil
være ca. 600 m langt, og ha fire vinkler, to blodopphold og ett
sårleie. Det er bare en klasse og det er fire premieringer:
0-3-2-1 + HP til spesielt gode hunder med 1. premie. 3 x 1.
premie + en av disse premieringene på ordinær (ikke bevegelig
prøve).
Ettersøkshund:
Det er påbudt med tilgang til godkjent ettersøkshund for all
lovlig jakt på elg, hjort og rådyr. For å bli godkjent
ettersøkshund må hundene først ha minst 2. premie på
blodsporprøve. Så må de ha fersksporprøve der de i en halvtime
sporer et uskadet hjortevilt. Fersksporprøven bedømmes med
poeng, fra 0 til 10 - eventuelt som godkjent. For å bli godkjent
må hunden ha minst 7 poeng.
Jaktanleggsprøve:
Hundene prøves i feltarbeid (søk), slepespor (kanin),
vannarbeid med skudd og vanligvis måke. I tillegg må hunden være
generelt lydig og vise et rasetypisk temperament. Alle deler av
prøven må være bestått samtidig og hundene blir godkjent eller
ikke godkjent.
Jaktprøve:
Hundene må først ha godkjent spor og vann som er en
apportprøve med vannarbeid, fugl + skudd og i åpen og
eliteklasse også slepespor med kaninapport. Hundene starter på
feltdelen der det er et vanlig spanielsøk på naturlig eller
utsatt vilt. For å gå til premiering må hundene ha et godt søk,
jakte for det meste innenfor skuddhold, finne vilt og støte
dette + ha en apportprøve på fugl på land. Det er fire klasser:
begynnerklasse BK og unghundklasse (UK), åpen klasse (AK) og
eliteklasse (EK). Det er fire premieringer: 0-3-2-1 + HP til
spesielt gode hunder med 1. premie.
Lydighetsprøve:
Det er fire klasser - I, II, III og elite og fire
premieringer i hver klasse - 1, 2, 3 og 0. I tillegg gis det
poeng. For opprykk til høyere klasse må hunden gå til 1. premie.
3 x 1. premie i eliteklasse.
Agility:
Hinderbane som skal passeres med størst mulig fart og med minst
mulig feil. Det er ulike klasser alt etter hundens høyde og i
tillegg tre klasser innen en og samme høyder. I hver klasse må
man ha 3 x 1. premie med opprykk for å flytte opp en klasse. I
høyeste klassen tildeles det cert. 3 x 1. premie med cert der
ett av certene er et "stor-cert".
Brukshundprøver:
Tre hovedgrupper: spor,
rundering,
rapport. Det er fire klasser
i hver: D - C - B og A. Brukshund er en kombinasjon av
lydighetsøvelser og spor, søk og budføring. I hver klasse får
man poeng og blir godkjent eller opprykk til høyere klasse. I
høyeste klasse får man godkjent eller cert. 3 x cert.
Redningshund:
Drives av norske
redningshunder. På vinter er det tre klasser C - B - A. På
sommer (rundering + spor) er det to klasser B - A. Bare hunder
som er A-godkjent brukes under utrykning. En A-godkjent hund kan
i tillegg bli godkjent for ruinsøk. Det er regodkjenning
annenhvert år.
Søkshund i politi,forsvar, og tollvesen:
For å bli godkjent må
hundene først få en godkjent "opptaksprøve" som ligner en
funksjonsanalyse. Så blir hundene godkjent til bruk med
regodkjenning annenhvert år.
Mentaltester:
Er egentlig beregnet på
tjenestehunder - men er åpne for alle raser. Karaktertest er en
relativt enkel test mens funksjonsanalysen er mer omfattende.
|
Rasestandard for engelsk springer spaniel:
Hjemland:
England
Helhetsinntrykk:
En moderne engelsk springer spaniel skal være symmetrisk,
kompakt, sterk, høybent og bygget for utholdenhet og
aktivitet. Den er den mest høybente og edle av alle
landspaniels.
Hodet: Skallen
skal være middels lang, ganske bred og lett avrundet. Den
markerte stoppen skal deles av en fure mellom øynene, som
gradvis avtar mot nakkeknuten, må ikke være for
fremtredende. Kinnene skal være flate, ikke runde eller
tykke, godt utmeislet under øynene. Snutepartiet skal være i
balanse med skallepartiet. Det skal være bredt og dypt uten
å være grovt. Leppene skal være fyldige, dog ikke så dype at
hunden hindres under apportering. Nesebrusken skal være stor
med velutviklede nesebor.
Øynene:
Øynene skal være middels store, og mandelformede, ikke
utstående eller innsunkne, med godt tilsluttende øyelokk.
Fargen skal være mørk nøttebrun og med et mildt og oppvakt
uttrykk. Lyse øyne er ikke ønskelig.
Ørene:
Ørene skal være dråpeformede, ganske lange og brede uten
overdrivelse, og være ansatt i linje med øynene. De skal
være vel behåret.
Bitt: Saksebitt
med jevnt og fullstendig bitt med sterke kjever.
Hals: Halsen
skal være passe lang, sterk, muskuløs og uten løs halshud.
Den skal være velansatt i skulderpartiet, vakkert buet og
smalnende mot hodet, noe som gir stor bevegelsesfrihet og
fart.
Kroppen:
Kroppen skal være sterk og hverken for lang eller for kort.
Brystkassen skal være dyp og velutviklet. Ribbeina skal være
godt hvelvet. Lendepartiet skal være kort, muskuløst, sterkt
og ubetydelig hvelvet.
Lemmer: Forbena
skal være rette, med god benstamme, og ha elegant beheng.
Albuene skal ligge tett inntil kroppen, og være
tilstrekkelig sterke til å bære kroppen. Mellomhånden skal
være sterk og fjærende. Lårene skal være brede, muskuløse og
velutviklede. Bakbena skal være middels vinklet fra hofte
til hase. De må hverken være innover- eller utovervridde.
Grove haser er feil.
Poter: Potene
skal være faste, kompakte, godt avrundet med sterke, runde
tredeputer.
Hale: Halen
skal være lavt ansatt, og må aldri bæres over rygglinjen.
Den skal ha god pels og livlige bevegelser.
Bevegelser: Den
engelske springer spanielens bevegelser er meget
karakteristiske. Forbena skal svinge rett framover fra
skuldrene slik at potene føres langt framover i lette frie
bevegelser. Hasene skal føres godt inn under kroppen og
følge forbenas linje. Typisk for rasen er at mange går i
passgang ved langsom fart.
Pels: Pelsen
skal være tett, rett og gi god beskyttelse mot vær og vind.
Pelsen skal ikke være grov.
Farger: De mest
ønskelige fargene er: Leverbrun og hvit, sort og hvit, eller
noen av disse kombinasjonene med tan-tegninger, men alle
godkjente farger på landspaniels er tillatt, bortsett fra
welsh springerens røde farge.
Mankehøyde:
Mankehøyden skal være ca. 51 cm.
Her kan du
finne rasestandarden for ESS på NKK sine sider. Klikk
her.
Helse:
Springeren
blir regnet for å være en sunn og frisk rase. Men som hos alle
andre raser kan det finnes sykdommer og svakheter også hos
springeren.
Hofteleddsdysplasi: HD-prosenten på rasen
i Norge har i flere år vært under 10%. Norge har en lavere
HD-prosent på springer enn for eksempel Sverige, Finland og
Danmark. Fullstendig oversikt over HD-utvikling for alle raser
kan du finne på NKK sine sider.
Øyenlysning:
En autorisert veterinær bruker et spesielt apparat for
å studere øyets linse og netthinne. På NKK utstillinger er det
vanligvis mulig å øyenlyse hunden. De fleste øyensykdommene som
finnes hos springer er snikende og opptrer først etter at hunden
har blitt 4-5 år. For at en hund skal ha gyldig
øyenlysningsattest må den være øyenlyst senest året får parring.
Fuccosidosis:
Dette er en sjelden men dødelig sykdom på springer
spaniels som nedarves ressesivt. Etter en far og en mor som
begge er bærere vil det bli ca 1/4 av kullet blir syke, 2/4 vil
være bærere men friske og 1/4 vil være frisk og ikke bærer. For
å bli syk må altså både far og mor være bærer. Eneste måten å få
undersøkt om en hund er fri for dette defektgenet er å sende en
blodprøve til England for DNA-testing. Dersom begge foreldrene
er fri er også alle felles avkom fri.
|
