I dag har vi vært til skogs med familien Hovland/Sunde. Ja da, jeg veit at det er ei stund til påske, men vi har ikke tid i påsken så vi må gjøre påskeaktiviteter når vi kan. Camilla og Bente gjemte påskeegg i skogen som barna skulle lete etter. Lopie ble sendt på søk etter det siste påskeegg-godteriet men hun kunne ikke finne det. I går var det strålende påskevær og i dag er det grått snøvær. Men har man hunder og barn kan man ikke være for nøye med været.

Bildet er fra turen i dag. Det var gøy, men litt kaldt.

Den skrittelleren til matmor er igrunnen kjekk å ha! Sånn som i går da hun bare gikk 3,8 km på en hel dag. DET er bare alt for dårlig!! Hun burde skamme seg, og det tror jeg hun gjør også! Et minimumskrav må være 8 km hver dag. For da har jeg gått ihvertfall 5 km med tur.

Dette er altså ikke en aprilsnarr: Matmor har fått seg skritteller! Det er kjempekult. Det er en sånn "BEST I TEST" teller. Nå har matmor også testet den,  i to dager, og vi har alt vært på tur med May og Noldor 2 ganger denne uka. I dag tok matmor bilder av meg og de ligger i fotoalbumet mit. Om jeg så skal si det selv så er jeg "knakandes kjekk" å se på ;-)

På torsdag gikk matmor 8, 5 km og i går gikk hun 11,8 km. I dag blir det nok ikke den helt store km-standen på henne fordi vi har ikke tid til å gå tur sier hun. Vi sparer det til i morgen, og satser på minst 12 km da...

Jeg er helt utslitt og utsultet. Nå har vi vært på sånn utstilling to dager på rad. Det er jammen slitsomt gitt. For ikke å snakke om hvor sulten man blir av alt styret. I går fikk jeg tak i vaffelen til Kari som hun hadde gjemt i sekken sin slik at Benson skulle få den seinere. Men vips så hadde jeg slukt den! Matmor ble ganske flau og rød rundt ørene da hun oppdaget det. Forsøkte meg på flere sekker også men de var tomme. I dag fikk jeg nesten tak i DEN lekre nistepakken som låg i en sekk men ble stoppet i siste øyeblikk. Sjekket også alle søppelbøttene jeg kunne finne men der var visst alle godbitene spist allerede. Uansett er matmor ihvertfall veldig fornøyd med meg nå. Fikk ikke blå sløyfe denne gangen. Fikk faktisk rød begge dager og det var moro synes matmor. Jeg må jo si at jeg heller ville hatt en saftig kotelett enn de derre dumme båndene men det kan hende jeg får en påskjønnelse i kveld?!

TJUKKEBOLLAFEITEN TATT PÅ FERSKEN!

Det kjipeste som har skjedd denne uka er at matmor oppdaget hvorfor jeg ikke blir noe tynnere på tross av iherdig slanking.

Hun tok meg på fersk gjerning i hagen med en saftig fleskesvor i munnen. Også gikk hun på oppdagelsestur og fant ut at naboen setter matrester utenfor huset sitt. Så nå kan jeg ikke gå bort til dem og forsyne meg med mat mer for de har fått beskjed om å deponere matrestene sine andre steder ;-(

Vi har jo gjerde rundt hagen vår så det er jo ikke slik at jeg reker rundt på bygda heller, men en liten nistetur over hagegjerdet må da være lov? Men nå er det visst slutt på den moroa også...sukk.

Nå har jeg hatt Tara som husgjest noen dager. Det har vært kjempegøy. Riktignok synes jeg hun er bra frekk som overtok senga mi, men hun er jo så gøy å leke med så jeg må kanskje offre litt. Det eneste jeg IKKE synes er gøy med henne, er når hun begynner å hoppe og tulle med matmor. Da må jeg bare bli streng og sette henne på plass.... Mja, jeg forsøker ihvertfall å sette henne på plass.Og Tara tok hele besøket med stor fatning og fannt seg hjemme i sengen min og under 11-åringens bursdagsfeiring. Matmor ymtet faktisk frampå om at hun var meget veloppdragen - mye mer enn meg!

Jeg gjør så godt jeg kan og forsøker å tukte Tara, men jeg er nok bare på topp fordi hun tillater det.

I dag har matmor bursdag! Nå har hun testet bursdagsgaven sin (digi speilrefleks kameraet) på meg i flere dager. Og om jeg må si det selv så er jeg faktisk ganske søt, med eller uten lus ;-) Ta en titt i fotalbumet mitt da vel...

Matmor fyller år og jeg lurer på hva jeg skal gjøre for å overraske henne i dag? Skal tro om hun blir imponert hvis jeg løper og henter de nye skoene hennes? Sist trodde hun visst jeg skulle spise dem, men jeg bare luktet litt på dem - med tenna. Uansett, sånn skognaging er for ferskinger! Da er f.eks kattejaging en mye mer imponerende sport for springerjenter som er over puberteten. Men da må du bare huske å løpe som fy i motsatt rettning dersom katten stopper altså!! Katter kan være kjempeskumle.

Det nye året starter på ingen måte bra for meg. Jeg har fått lus, og det klør noe innmari! Matmor lurte på om jeg hadde fått noe trøbbel med ørene mine, siden det kan være et problem hos oss springere og jeg klødde og klødde, men ørene mine er og har alltid vært i topp stand. Men når hun tittet nærmere i pelsen min oppdaget hun noen små avlange lysebrune dingser og det var LUS. Så nå er jeg den første hunden i hennes hus som  har hatt lus. Og det som er mest irriterende av alt, sier matmor, er at jeg trolig har fått det fra en av løshundene (lushundene) som flyr rundt her. Nå er hun passe lei disse løshundene som løper rundt og gjør fra seg over allt, og i tillegg sprer lus rundt på bygda. De må ha noen lusne(!)eiere spør du meg!

HUNDELUS!

Lus hos hund er relativt vanlig. Smitte sprer seg fra hund til hund. Hundelus finnes kun hos hund og smitter ikke til mennesker eller andre dyr.

Har hunden din lus må du gjøre dette:

1. Kontakte dyrlege og få behandling. Vanligste behandling er påstryk med Expot i to omganger. Dette gjør du selv. Det finnes også injeksjonsmidler mot lus og denne behandlingen må dyrlegen utføre.

2. Hold hunden din unna andre hunder til du er SIKKER på at den er smittefri.

3. Gi alle eiere av hunder som din hund har vært sammen med i perioden beskjed om at hunden din er smittet og at de også bør behandle sin hund. Hvis de ikke får beskjed, eller ikke følger opp med behandling vil de bære smitten videre.

Puh, nå er det overstått. Ja, jeg mener den julekortfotograferingen. Kan ikke matmor bare kjøpe ferdige kort i butikken slik som normale mennesker gjør? Det må da være unødvendig å utsette meg og ungene for dette peset hvert år? Ungene suttrer, matmor hyler og jeg har mest lyst til å stikke av. Men i år sa hun at hvis vi ikke sammarbeidet kom hun til å ta bilde på bilde på bilde helt til ett ble bra, hvor alle såg normale ut. Tenk det sa hun, og det nyttet ikke å forsøke å avlede henne hverken med grimaser eller andre sprell. Så til slutt forsto både ungene og jeg at det var en ting som nyttet, og det var å smile pent. Og VIPS så var vi ferdige. Godt det er et helt år til neste jul....

Sånn kan det gå......

27.11.05

I dag har jeg vært på tur med kompisen min Noldor. Vi ruslet rundt i skogen her i ca 1 1/2 time. Vi var ikke aleine altså. Både May og matmor var med oss. Det er litt skummelt å gå i skogen med Noldor. Han finner alltid på så mye rart. Av og til står han og bjeffer oppetter trærne og på fredag klarte han å skremme fram en hjort som nesten løp matmor og May overende. DET var jammen SKUMMELT, så jeg måtte boffe litt, men hadde ingen planer om å ta opp forfølgelsen av den skumle brune saken med lange bein som løp forbi! Puh, så skummelt det var!!!

Kjempegøy! Har trent spor med Camilla og Tara i dag. Skulle bare ha det litt gøy og la ut paralelle spor som også krysset hverandre to plasser. I tillegg var det kryssende hjortespor også. Som en ekstra utfordring gikk vi sporene våre samtidig. Nå må det jo sies at jeg kom først til sporslutt. Matmor hadde litt problemer med å bremse farten min, så hun hang bak der med svimerker i håndflatene og forsøkte å holde seg på beina ;-)

Kryssende spor har vi aldri trent før. Ei heller har vi gått spor samtidig med en annen ekvipasje. Men det var kjempegøy og utrolig spennende. Spesiellt der hvor hjortetråkket krysset sporet mitt hadde jeg lyst til å sjekke litt ekstra. Vinteren er ikke bare negativ og det er litt stas når man kan legge spor i åpent terreng og man kan se hvor man har gått pga. frosten i gresset.

I dag har vi trent lydighet med Tara, Lukas og Camilla (+ 2 barn). Jeg synes ikke selve treningen er så kjempegøy, men jeg gjør så godt jeg kan. Matmor sier jeg er kjempeflink - innimellom. Det er bare så vanskelig å konsentrere seg om en ting hele tiden. Det er jo så mye man kan gå glipp av da. Man kan kanskje gå glipp av en mulighet til å gi Lukas litt kjeft i tilfelle han skulle tenke på å gjøre noe som jeg synes ikke burde gjøres! Best å passe på!

• Camilla hadde lagt et lite felt til Tara da vi kom ned på treningsarenaen. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen til å ta en tur ut i feltet og hente en sokk - på eget initiativ. Den luktet så godt der den låg og ventet på meg,,, eller var det Tara den ventet på kanskje? Er det så nøye da?! Den ble jo funnet! Nå har min distrè "mamma" glemt den igjen i bilen vår. Så Camilla; hvis du lurer på hvor sokken din er så vet du det nå!

I dag har vi trent litt blodspor. Vi det er May og Noldor og matmor og jeg. Det gikk igrunnen greit. Bortsett fra at matmor forsøkte å lede meg av sporet et par ganger. Hun var sikker på at sporet gikk i motsatt rettning, og det var sporleggeren også. Men det nytter ikke å prøve å lure meg altså!

Foto: Marian Nossen

Nå er det lenge siden matmor har skrevet noen ord i dagboken for meg. Vi har vært så opptatt med disse kuene skjønner du. Først nå har vi hatt tid til å ta hodet utav fjøset for å sjekke omgivelsene. Jeg har da fått trent litt, det er ikke det, men det har ikke blitt så mye som før.

Men på søndag 23.10.05 var jeg med på noe kjempeartig. Det var såå gøy, du aner det ikke. Vi kjørte lenge i bil, og det er ikke gøy. Men når vi kom fram fikk jeg være med mange andre hunder ut i skogen.

Den ene hunden var litt rar, med sånne ståører og rufsepels (husky) og i tillegg så hadde den noen "poser" hengende over ryggen. Føst synes jeg hunden var skummel, men etterhvert fant jeg ut at jeg måtte befri henne for det hun hadde på ryggen. Det ble ikke hverken matmor eller hunden særlig glad for og da fikk jeg litt kjeft. Ellers hadde vi en fantastisk dag i skogen.

Noe så gøy! Jeg fikk løpe rundt i skogen alt jeg orket. Det luktet mye rart og var kjempegøy å jobbe i terrenget. Vi gikk et lite spor også og det bar igjennom busker og kratt i ulendt terreng. Matmor hadde sin fulle hyre med å holde følge med meg. Akkurat da matmor og dommeren begynte å tvile på mine sporegenskaper (sporet var så langt og gikk i veldig ulendt terreng skjønner du) kom vi plutselig over en død kanin! De sa det var en kanin, men denne lignet neimen ikke mye på naboens kaniner. Den var kjempestoooor. Nesten like stor som meg, eller ihvertfall like stor som en engelsk cocker spaniel! Matmor lurte på om jeg hadde lyst å bære den kjempestore kaninen tilbake. Men det takket jeg pent nei til. Det får da være grenser!

Til slutt skulle vi svømme. Og jeg ELSKER så svømme. Jeg fikk se på de andre hundene først og var heeelt klar når min tur kom. Skuddet falt, fuglen  ble kastet og jeg hoppet i vannet for å hente den. Men hva i all verden for slags fugl var det de hadde kastet uti??? Den lignet ikke mye på kråka jeg er vant med, og den luktet skikkelig ille! Hadde ingen planer om å ta den ekle dingsen i munnen. Forsøkte å dytte den inn mot land men når det ikke gikk benyttet jeg heller anledningen til noen ekstra svømmerunder i vannet. 

Når vi kom på land fikk noen av de andre hundene sånne rosetter. For meg var det helt greit, for jeg fikk med meg ei and hjem jeg! Det var da mye bedre enn en sånn rosett, synes du ikke?